Tilbake til oversiktskartet
Jernhytter ved Oset

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har ligget jernhytter langs elven nedenfor Mardalsvannet fra midt på 1500-tallet. Lensherren ved Akershus Slott på denne tiden, Kristian Munk, anla da en jernhytte et sted i dette området, på oppdrag fra kongen, Kristian III. Enkelte kilder antyder at det hele startet allerede i 1540. Da etablerte kansler Morten Krabbe Sogneberg Jernbrug som brøt jernmalm i fjellet ved Sognsvann (nordøst for parkeringsplassen). Men det er mulig denne malmen ble transportert den lange veien ned til kongens smeltehytte ved Nedre Foss, og ikke til et nyopprettet verk ved øvre del av elva. Kildene er sparsomme når det gjelder den nøyaktige plasseringen av den første jernhytta. Stedsnavnene Oset og Brekke er begge brukt.
Produksjon av jern skjedde i flere etapper. Grovt sett smeltes jernet først ut av malmen, deretter renses dette «råjernet» for slagg gjennom forskjellige prosesser. Den vanligste formen for rensing på denne tiden var å hamre slagget ut av jernet, ofte i flere omganger. Et jernproduksjonsanlegg besto derfor av forskjellige deler, de to vi oftest støter på er "smeltehytter" og "hammerpytter". Kilde: Nord i Aker

I artiklene det er lenket til nedenfor står det mer om jernproduksjonen i vårt område.

Lenke til oversiktsartikkel om temaet:
Stangjernshammeren og annen jernindustri (Maridalens Venner)

Når man klikker på lenkene nedenfor, kommer man til sider der man må bruke tilbakepila i nettleseren (vanligvis oppe til venstre) for å komme tilbake. Ikke klikk på "Tilbake/Tilbake til trefflisten" på det blå feltet.

Lenke til omtale av temaet i boka "Nord i Aker":
Nord i Aker

Lenker til artikler om temaet fra heftene "På Jakt og Vakt":
Hytta ved Oset
Oset jernverk og familien på Søndre Oset


 

 

 

 

 

Vi ser Brekkesaga til høyre og boligen Sagstua til venstre. Før 1890 lå Brekkesaga nedenfor fossen. Steinsøylene kan være fundamenter for den gamle saga, muligens også brukt av Brekke kornmølle (Brekke Quærnbrug) som var i drift i første halvdel av 1800-tallet. Sagstua ble senere brukt som hybelhus for pendlende sagarbeidere og ble kalt "Gamlesaga" på grunn av sitt naboskap med den gamle saga. Tomta i forgrunnen er på et kart fra 1769 betegnet som "Tomten til Jern Hameren". Kan det ha vært en jernhytte her? Ifølge Nord i Aker er det mest trolig at jernhyttene lå langs elva fra Oset ned mot Kjelsåsdammen. Kilde for bilde: historiebilder.no